FREQUENTLY ASKED QUESTIONS

En garanti er definert som en bindende forpliktelse fra garantisten om å betale et beløp til garantikreditor (mottaker av garantien) om garantidebitor (kjøper av garantien) skulle misligholde sin(e) kontraktuelle forpliktelse(r). Man deler garantier inn i to hovedgrupper; Selvskyldnergaranti og påkravsgaranti. Det er teksten i selve garantien som avgjør om det er en selvskyldner- eller påkravsgaranti. Generelt så kan man si at det i Norge dreier seg om en selvskyldnergaranti inntil det åpenbart er en påkravsgaranti. Garantier av typen anbud, forskudd, utførelse og reklamasjon, kan alle utstedes som enten en selvskyldnergaranti eller en påkravsgaranti.
Den mest brukte gruppen garantier i Norge er selvskyldnergarantier. En selvskyldnergaranti er tett knyttet til den underliggende kontrakten, og det er ikke uvanlig å referere til kontrakten i garantiteksten. Her har garantisten og garantidebitor rett å bestride et krav under garantien fra garantikreditor. Dette betyr at en utbetaling fra garantisten under garantien kan bli utsatt i påvente av minnelig overenskomst (forlik), voldgift- eller rettskraftig dom, mellom garantidebitor og garantikreditor. Garantien tolkes i henhold til det lovverk som nevnes i garantien i tillegg til eventuelt regelverk, slik som for eksempel Norsk Standard (NS).
En påkravsgaranti er helt uavhengig av den underliggende kontrakten. Påkravsgarantien står på egne ben og den reguleres kun av det som eksplisitt står i garantiteksten. Det betyr at en utbetaling under en påkravsgaranti vil skje så lenge garantikreditor har levert et krav til garantisten som er i henhold til de dokumentasjonskrav som står i garantien. I sin enkleste form vil et slikt dokumentasjonskrav være garantinr., beløpet som kreves, samt en uttalelse om at garantidebitor har misligholdt sine forpliktelser i henhold til den underliggende kontrakten. Garantidebitor har ikke rett til å bestride et eventuelt krav og garantisten er bundet til å utbetale så lenge kravet er i henhold til de krav som nevnes i garantien. Her betales det altså før man tvister, i sterk motsetning til selvskyldnergaranti hvor man tvister før en eventuell utbetaling. I motsetning til en selvskyldnergaranti hvor garantien har en kontrakt å lene seg på, så står påkravsgarantien på egne ben. Det er derfor anbefalt å inkludere det Internasjonale regelverket for påkravsgarantier, URDG 758 - The Uniform Rules for Demand Guarantees (2010 Revision) (ICC Publication No. 758), som regulerer alt annet som eventuelt måtte dukke opp under en påkravsgaranti. Garantien tolkes derfor etter det lovverk som nevnes i garantien i tillegg til URDG 758.